Kor kviler augene våre

Barne skrik, smuler, leik og latter:) Kjekt og slitsomt:)

Her kjem Hverdag av Louis Jacoby:

Vers1:

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge og nekter å ta klær og støvler på. Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

Ref:

Så husk at denne dag må du ta vare på, den forsvinner mellom fingra dine nå. En gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite det er du som gjør din dag og tinning grå.

Vers 2

Når skrikinga og skrålet blir litt mer en du kan tåle, og du kjefter på en glede og en lek. Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet, og tålmodigheten din har satt sin strek.

Vers 3

Du er kysten som de engang seiler fra

Si meg hvem er stor og hvem er liten da år framtidshavet ligger som et speil

Så blås din medvind inn i deres seil.

Vers 4

Når lørda'n blir til søndag, du ber en stille bønn da

om at unga' ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med'n morraklem