FJELLHEIM KYRKJA
Langt inne i fjellheimen aude, eg mi kyrkje fann.
Der vinden bles på knausar snaude, og bekken klåre rann.
Å du kor vid den kyrkja er, og så høgt under taket.
Orgeltoner er vind og vær, kvasse lyneld og torebraket.
Alteret er ein mosegrodd stein, som låg der frå urgamle seklar.
Og sola så vent inn i kyrkja skin, og gyller tindar og jøklar.
Altarduken er så ven, pryda med dei fagraste blomar.
Alterbrødet er moltebær, som mognasti ein sumar.
Altervinen er fjellkjølda klåre, som svaler ditt heite kinn.
Der kan du og vaske føtene såre, før du stig i kyrkja inn.
Takk min Gud og skapar, for di fjellkjørkje stor.
Der sjølvaste naturen preikar, uten eit einaste ord.
Der ingen på deg stirer og ingen åt deg flirer.
Der inne i mi kyrkje, kan eg trygt setje meg ned,
for der er det berre fred.
God tur og Guds velsignelse over helga!